Har du god fordøyelse?
Spørsmålet kunne kanskje like gjerne vært: Har du god helse? Vår tarmhelse og vår generelle helse er nært forbundet. God helse er som kjent mer enn fravær av sykdom, på samme måte som god fordøyelse er mer enn fravær av fordøyelsesplager. Det er først når man blir kjent med kompleksiteten i vårt fordøyelsessystem, og de mange faktorene som påvirker det, at man gjerne svarer ”tja” fremfor ja på spørsmålet om man har god fordøyelse.
Fordøyelsesbesvær – en folkeplage!
Mange snakker gjerne om sine plager og sykdommer når de møter andre mennesker, men holder helst tilbake når det er snakk om problemer med gassdannelse, oppblåsthet og sure oppstøt. Til tross for at fordøyelsesplager er et underrapportert problem, er det den mest utbredte årsak til at vi oppsøker legen. Mest hyppig er utbredelsen blant kvinner.
Fordøyelsen er som samlebåndet på en fabrikk
Den 7 m lange fordøyelseskanalen som strekker seg fra munn til endetarm, kan sammenlignes med samlebåndet i en kjemisk fabrikk. Langs samlebåndet finnes utallige kjertler som produserer slim og fordøyelsessafter. Disse stoffene er viktige ingredienser i den kjemiske behandlingen av maten. Samlebåndet drives mekanisk fremover av omsluttende muskler i mage og tarm, og styres bl.a. av lokale hormoner og tarmens eget nervesystem. Hver etappe på samlebåndet er avgjørende for hvor grundig maten brytes ned og absorberes, og hvor lett ufordøyd mat og andre avfallstoffer skilles ut.
Enzymer
Selve nedbrytingen av maten er det fordøyelsesenzymer som sørger for. Enzymer er proteiner som gjør et arbeid, ved å bryte ned eller å bygge opp stoffer. Fordøyelsesenzymene kan sammenlignes med roboter med saks. De står langs samlebåndet og klipper opp de lange og komplekse matmolekylene: fett, karbohydrater/stivelse og proteiner, til mindre bestandeler som kan absorberes i tarmen: frie fettsyrer, glukose og aminosyrer. Samtidig frigjøres antioksidanter, vitaminer og mineraler for opptak i kroppen.
Tarmtømmingsrefleksen utløses når maten er ferdig fordøyd
Langs tarmens samlebånd er det rikelig med sanseceller som følger med på enzymenes nedbrytning av maten. Status kommuniseres løpende til tarmens nervestystem, som styrer muskulaturen som driver maten videre nedover på samlebåndet. Når konsentrasjonen av nedbrutte næringsstoffer øker, utløses refleksene som driver samlebåndet videre til endestasjonen; siste etappe før avfallstoffene havner i toalettskålen.
Forstoppelse – hva er det som stopper opp?
Legevitenskapens råd mot forstoppelse har i store trekk vært basert på at man betrakter tarmen som et kloakksystem som må stakes opp når mat og avfallstoffer setter seg fast. Isteden for metalltråd og sugekopper, som rørleggeren bruker, tyr man til klyster, lakserende oljer og magnesiumsalter, som frigjør tarminnholdet. Det kan være nyttig som akutt hjelpemiddel for å lindre plagene som oppstår, men gir ingen varig løsning. Mer moderate og almenne råd mot forstoppelse og treg mage er å innta mye vann, fiber og essensielle fettsyrer, samt å mosjonere. Dette er alle gode råd både for fordøyelsen og for vår generelle helse. Det tar derimot ikke forstoppelsesondet ved roten. Istedenfor å se seg blind på at maten stopper opp, bør man heller se nærmere på hvorfor den stopper opp. Da kan man ikke utelukke enzymenes betydning.
Fordøyelsesenzymene kommer fra to kilder
Fordøyelsesesenzymene kommer ikke bare fra fordøyelsessaftene som vi selv produserer; spytt, magesaft, tarmsekret og bukspytt, men også fra maten vi spiser. Cellene i planter og dyr, som utgjør vår føde, er fulle av enzymer. De bidrar til at næringstoffene løses fortere opp i våre egen mage og tarm. Forutsetningen for å kunne dra nytte av disse enzymene, er at maten ikke varmebehandles; enzymer ødelegges fra 40 grader C og oppover. Med vårt høye konsum av oppvarmet og bearbeidet mat, går de fleste glipp av disse essensielle hjelpestoffene for en god fordøyelse.
Er det ikke nok med kroppens egenproduserte enzymer?
Forskning viser at kroppen ikke bare bruker fordøyelses enzymer til å bryte ned maten. Immuncellene bruker også disse enzymene til å bryte ned og ”fordøye” bakterier, virus, sopp og immunkomplekser som utløser betennelsesreaksjoner. Ved utelukkende å basere seg på kroppens egen enzymproduksjon, vil man lett overbelaste dens evne til å produsere enzymer. Dermed reduseres vår fordøyelseskapasitet, vårt immunsystem og vår helse.
Caricol – en unik kilde til enzymer som alle kan nyte godt av
Papaya er tradisjonelt kjent for sitt høye innhold av enzymer, deriblant enzymet papain. Et søk på den anerkjente medisinske databasen Pub Med gir oss sammendrag av 15 ulike studier utført på papayens medisinske egenskaper. Ved hjelp av en spesiell oppskrift som er utviklet i et buddhistkloster på Hawaii, har man i kosttilskuddet Caricol oppnådd en betydelig økning av enzymaktiviteten i papaya. Uavhengige labaratorianalyser viser at den er fire ganger større enn i ordinært fremstilt mos/purè av papaya. Forskjellen mellom Caricol og ”ordinær” papayapuré er også dokumentert i et klinisk studie på forstoppelse. Dokumentasjonen på Caricol omfatter også to andre kliniske studier utført på geriatriske institusjoner i Tyskland. Disse viser kort fortalt at kroniske forstoppede mennesker som inntar Caricol oppsøker toalettet 30 % – 100 % hyppigere 5,6. Caricol tar fordøyelsesproblemene ved roten, og bidrar til et godt næringsopptak og en god fordøyelse.
Munkene på Hawaii nyter godt av oppskriften hver dag. Det kan du også!
Innhold
20 poser