Vitaminer og mineraler er kroppens hjelpestoffer, som deltar i en rekke forskjellige funksjoner i kroppen. Noen av vitaminene og mineralene er viktige for prosesser som oppbygging av musklene og restitusjon etter trening, andre er viktige for hud og hår eller for hjernen eller synet.

Mange vitaminer får man tilstrekkelig av gjennom et variert og sunt kosthold. Men i perioder kan man ha bruk for mer vitaminer og mineraler enn ellers. Dersom du trener eller er på diett har du høyere vitamin- og mineralbehov enn andre.

C-vitamin, som lenge er blitt  overskygget av E-vitamin som  hjertebeskytter, seiler nå opp som den store stjernen. Bruk av C-vitamin til behandling av hjertesykdommer er ett av forskningens "hotteste" temaer. Nye forsøk viser at C-vitamin spiller en spennende rolle når det gjelder å holde arteriene åpne. Hos friske mennesker vil en arterie kunne utvide seg omkring 15 prosent i en vanlig test. Hos pasienter med sykdom, f.eks. kransearteriesykdommer og sukkersyke, er utvidelsen bare 2-3 prosent. Dette kalles en "vaskulær" funksjon hvor årene er anspent og innstrammet uten mulighet til avspenning. Dette kan få katastrofale følger ved f.eks. en fortetning i arterien (blodpropp), hvor arterien har nedsatt elastisitet (vaskulær) og blodstrømmen blir forhindret i å passere. Resultatet blir at hjertemuskelen får oksygenunderskudd og blir ødelagt, og det oppstår med andre ord hjerteinfarkt. Hvis arteriene har en mulighet til å holde seg avspent - selv om de er tilstoppet av en blodpropp og plakkdannelse (kalkavleiring fra åreveggene) - har blodet mye større sjanse for å passere slik at det ikke oppstår hjerteinfarkt. Det er også unormal vaskulær funksjon som får arteriene til å trekke seg sammen og forårsake angina eller brystsmerter.

Hva om det hadde eksistert et middel som kunne overvinne den unormale vaskulære funksjonen i arteriene som setter millioner av liv i fare? Det eksisterer, og det er C-vitamin. Ny forskning viser at C-vitamin raskt korrigerer de anomaliene i vaskulær-funksjonen i angrepne arterier som fører til hjerteinfarkt og angina.

Ved en dagsdose på 1000 mg C-vitamin senkes blodtrykket med 7 prosent hos personer med høyt blodtrykk.

Angriper "dårlig" kolesterol

C-vitamin kan også senke blodets innhold av det "dårlige" kolesterolet. Dette i følge en grundig gjennomført undersøkelse fra Australia.

Hva er vitaminer?

Vitaminer er en gruppe livsviktige næringsstoffer. Vita betyr liv, og amin er et kjemisk navn på et stoff som man opprinnelig trodde fantes i alle vitaminer. Vitaminer har svært ulik kjemisk bygning og vidt forskjellige funksjoner i kroppen. Likevel er alle vitaminer organiske stoffer som må tilføres kroppen i små mengder for at cellene våre skal fungere normalt.

Hvilke vitaminer har vi?

Vi kan dele vitaminene inn i fettløselige og vannløselige. De fettløselige vitaminene er A, D, E og K. De vannløselige vitaminene er B-vitaminer som omfatter tiamin, riboflavin, niacin, B6, B 12, pantotensyre og folsyre. I tillegg er vitamin C, også kalt askorbinsyre, et vannløselig vitamin. Det kan være nyttig å merke seg om et vitamin er fettløselig eller vannløselig. Det kan fortelle oss noe om i hvilke matvarer vi vil finne dem og hvilke tillagingsmåter de tåler. Vannløselige vitaminer blir f.eks. lettere vasket ut i kokevann enn fettløselige vitaminer. Fettløselige vitaminer finnes vesentlig i matvarer som inneholder en del fett. De fettløselige vitaminene kan lagres i kroppen og det daglige inntaket kan derfor variere mye uten at det får uheldige følger.

Hvorfor trenger vi vitaminer?

• Dersom maten vi spiser er fattig på vitaminer kan det føre til mangelsykdommer over tid.
• Enkelte av mangelsykdommene har fått spesielle navn. Ved beriberi har man mangel på vitamin B1, som også kalles tiamin.
• Mangel på vitamin C kan gi sykdommen skjørbuk. I Norge er det fremdeles noen grupper som er utsatt for mangel på vitamin D og dette kan gi engelsksyken/rakitt hos barn.

Forøvrig er det sjelden at man får klare vitaminmangelsykdommer i Norge. Mindre vitaminmangel kan likevel føre til slapphet, nedsatt appetitt og økt tendens til infeksjonssykdommer. Det er derfor viktig at du passer på å få nok vitaminer gjennom kosten du spiser.

De vitaminene som du lettest kan få for lite av i norsk kosthold er vitamin A og D.

Hva er vitamin A og hvor finnes det?

Det kjemiske navnet for vitamin A er retinol og dette finnes bare i matvarer som kommer fra dyr og er der oppløst i fettet. Det meste av vitamin A i kosten finnes i fet fisk, fiskelever, margarin og tran. I pattedyr og fisk lagres mye vitamin A i leveren, noe som gjør lever til en god vitamin-A kilde. Visse gule og røde fargestoffer som kalles karotener kan omdannes til vitamin A i tarmcellene våre. Dette finnes i mange typer frukt og grønnsaker, særlig i dem som har sterke farger. Gulrøtter er en spesielt viktig karotenkilde i vårt kosthold.

Hva trenger jeg vitamin A til?

Vitamin A trenger du for å ha normal vekst av celler i kroppen og for å beskytte deg mot infeksjoner og kreft. Dessuten er A-vitamin viktig for fosterutvikling og fruktbarhet. Mangel på vitamin A kan føre til nattblindhet, slik at vi ser dårlig i tussmørket. Over lengre tid vil A-vitamin mangel føre til forandringer i hud og slimhinner som gjør at vi lettere kan få infeksjoner. Spesielt er øyets slimhinner utsatt for å bli svekket, og dette fører i mange u-land til blindhet. Hvert år blir ca. en halv million barn blinde på grunn av A-vitaminmangel i verden.

Hvor mye vitamin A trenger jeg?

Vanlig dose er 1 mg daglig. Det er omtrent det du får i en skje med tran eller en middels stor gulrot. Fet fisk og margarin inneholder også en del vitamin A. For mye vitamin A kan føre til forgiftning og misdannelser hos fostere. 30 til 150 mg/dag over flere mnd eller 100 mg i en dose kan gi alvorlige forgiftninger. Det er ikke mulig å bli vitaminforgiftet ved å spise karoten.

Hva er vitamin D og hvor finnes det?

Vitamin D dannes i huden ved solbestråling, eller vi kan få det gjennom kosten. Det er usikkert hvor mye D-vitamin som dannes ved solbestråling, men vi vet at denne prosessen er ganske effektiv. I Norge hvor vi går med klær på kroppen det meste av året og hvor det ikke er så mye sol, er vi avhengig av D-vitamin tilførsel gjennom maten vi spiser. D-vitamin lagres i kroppen i fettvev og muskelatur.

Hva trenger jeg vitamin D til?

Hovedfunksjonen til vitamin D er å lette oppsugningen av kalsium eller kalk i tarmen. Ved mangel på vitamin D hos barn kan det oppstå rakitt eller engelsk syke. Hos voksne vil mangel på vitamin D føre til at knoklene taper kalsium og blir skjøre. Benskjørhet hos eldre mennesker gjør at knoklene lett brekker. Det gjelder særlig ryggvirvlene, lårhalsen og underarmsknoklene.

B-vitaminene

B-vitaminene er en gruppe på 8 vannløselige vitaminer med forskjellig virkning. De opptas og utskilles raskt av kroppen, og vi trenger derfor daglig tilførsel med unntak for B12 som lagres i leveren. B-vitaminene virker beskyttende mot miljøgifter, og behovet øker med forurensningen.

B-vitaminene forsterker de øvrige vitaminene (vitamin A, E, C og betakaroten) og innbyrdes samarbeider de i en kjede av kjemiske enzymreaksjoner der hvert enkelt av dem opptrer som delenzymer (koenzymer).

Behovet for B-vitaminene varierer med livsstilen: Hvis vi spiser mye kjøtt, trenger vi B3 og B6, spiser vi mye sukkerholdig mat (karbohydrater), trenger vi B1, og drikker vi mye alkohol, har vi behov for samtlige av dem.

Eldre mennesker som mangler B6 og spiser mye kjøtt, får raskere forkalkninger enn andre.

Flere av B-vitaminene har en konserverende virkning på organismen (antioksidanter).

C-vitamin

Nesten alle levende vesener er i stand til å produsere sitt eget C-vitamin, untatt mennesket. Vi mangler det nødvendige enzymet. C-vitaminet er oppløselig i vann, og vi har ingen lagringsmulighet i kroppen, derfor er vi avhengige av daglig tilskudd. Kroppen tømmes helt for C-vitamin i 1øpet av 1-2 måneder. C-vitamin må til for å produsere bindevevskollagen, "sementen" som holder kroppscellene sammen.

C-vitamin er nødvendig for: 

• Sårheling og normal vekst.   
• Aldersrelaterte forandringer ved at det er kraftig antioksidant. Fettstoffskiftet (ved danning av carnitin, som frakter fettsyrene inn i cellene).
• Produksionen av en rekke hormoner og for kroppens eget smertestillende middel, endorfin.  
• Fjerne tungmetaller (kvikksølv) fra sentralnervesystemet.

C-vitamin har irritasjonsdempende (antihistamin) virkning. Dette er spesielt viktig for benvev, tenner og brusk.

E-vitamin

E-vitamin er best kjent som en kraftig antioksidant (dvs. biologisk konserveringsmiddel) og har derfor forebyggende virkning mot kreft, forkalkning og for tidlig aldring.

E-vitamin virker også forebyggende ved arvelig disposisjon for tidlig forkalkningssykdommer. E-vitamin beskytter cellene mot skadelig oksidering av frie radikaler (agressive oksygenatomer) som harskner de flerumettede fettsyrene i celleveggen.

Som medisin anbefales E-vitamin til kvinner med førmenstruelle plager (PMS) og plager i forbindelse med overgangsalderen. Som blodfortynnende medisin ser E-vitamin ut til å være mer effektiv enn acetylsalisyre ved sykdommer i lever, galle eller bukspyttkjertel.

E-vitamin stimulerer et svakt immunforsvar og lindrer reumatisme og slitasjegikt. En kombinasjon med E-vitamin og C-vitamin forebygger bl.a. grå stær. En kombinasjon med E-vitamin, beta-karoten og selen hemmer utviklingen av kreft.

Beta-karoten

Faren for visse typer av kreft reduseres hvis maten inneholder mye beta-karoten. Beta-karoten finnes i de gule og oransje fargestoffene i frukt og grønnsaker.

Den menneskelige organismen er i stand til å lage A-vitamin av beta-karoten (gjelder ikke diabetespasienter).

Som A-vitamin styrkes cellene i huden og slimhinnene i tarmen, luft- og urinveiene. Det beskytter derfor mot infeksjoner, noen kreftformer og hjerte-karsykdommer. Beta-karoten er også antioksidant som kan redusere harskning, celleskader og aldersrelaterte endringer, psoriasis og hudproblemer generelt. For å kunne oppta beta-karoten fra rå gulrøtter, må man samtidig tilsette et fettstoff. f.eks. olivenolje. Beta-karoten forekommer i gulrøtter, grønnkål, mais, meloner, spinat, aprikoser, mango, bananer, appelsiner, tomater og poteter.

Forholdet mellom sunn kost og forurensning er som følger: Jo mer forurensning, desto større er behovet for tilskudd.

Jo bedre helse vi arver, desto lettere er det å unngå sykdom og motstå forurensning. Arver vi en dårlig helse stiller det større krav til kosten vår. C-vitamin skal effektivisere de andre kjemiske katalysatorene. Hvis vi samtidig reduserer miljøforurensning (tobakk, dårlig arbeidsmiljø o.l.), kan vi bedre folks helse. Økt belastning av et enkelt tungmetall krever økt beskyttelse av det tilsvarende sunne mineralet.