Professor dr. med. Harald Arnesen, leder av Kompetansesenter for klinisk forskning ved Ullevål sykehus, intervjuet av Gerd Korbøl.

Frisk som en fisk, heter det. Snur vi litt på flisa, kan vi like gjerne si at vi trenger fisk for å holde oss friske. Fet fisk som sild, sardiner, makrell, tunfisk, laks og ørret. Grunnen er at fiskefettet

inneholder omega-3 fettsyrer og nettopp disse fettsyrene har vist seg å ha en gunstig virkning på hjertet. Anbefalingen til folk flest er minst to fiskemiddager i uken. Personer i høyrisikogrupper eller som har hatt hjerte- og sykdom bør være ekstra påpasselige med å få i seg tilstrekkelig omega-3 fettsyrer.

     Du kan bestille omega 3 ved å klikke her

Fettet i kroppen vår er bygget opp av mange forskjellige fettsyrer. De langkjedete omega-3 fettsyrene er en gruppe såkalte essensielle fettsyrer, det vil si at de er livsviktige. I motsetning til de fleste andre fettsyrene kan ikke kroppen danne dem, så vi må få i oss det vi trenger gjennom maten. Nærmere bestemt ved å spise fisk fordi de viktige omega-3 fettsyrene EPA og DHA blir dannet i plankton og følger havets næringskjede. Alternativt kan vi ta Pikasol, som inneholder omega-3 fettsyrer i konsentrert form.

Omega-3 fettsyrer inngår i alle cellemembraner og er råmateriale for en rekke avgjørende biokjemiske prosesser inni cellene. Hovedoppgavene er å delta i normalutviklingen av sentralnervesystemet, delta i reguleringen av de hvite blodlegemers forsvarsevne mot betennelser og i blodplatenes evne til å stoppe blødning.

- Hva er forskjellen på omega-3 og omega-6 fettsyrer?

- Omega-6 fettsyrer er en annen gruppe umettede fettsyrer med til dels andre effekter enn omega-3 fettsyrene. Begge gruppene er såkalt langkjedet, og forskjellen er i hvilket ledd i kjeden den ytterste umettede bindingen sitter. Som navnet antyder, har omega-3 sin binding ved det tredje C-atom, mens omega-6 har sin ytterste ved det sjette C-atom, forklarer Arnesen. Selv om forskjellen mellom de to fettsyrene er liten, er vi så fint innrettet at den lille forskjellen spiller stor rolle. For at vi skal holde oss friske, bør balansen mellom dem være korrekt og stabil. Har vi for eksempel et kosthold med for lite havprodukter kan balansen bli forskjøvet i favør av omega-6 fettsyrene og eventuelt føre til sykdom.

To fiskemiddager i uken
Vi mennesker blir hva vi spiser. Sørger vi for å få i oss to middager i uken med fet fisk og tar en skje tran hver morgen, er vi mindre disponert for både hjerte- og sykdom, leddgikt, psoriasis, eksem og visse krefttyper. Dette er godt dokumentert.

En fiskemiddag vil si 150 - 200 g fisk. Et alternativ til middagen er sardiner, makrell i tomat eller tunfisk i boks som pålegg. En skive daglig med slikt pålegg erstatter et fiskemåltid i uken.

- Hva med mager fisk?

- Mager fisk inneholder også litt omega-3 fettsyrer, men ikke tilstrekkelig til å erstatte den fete fisken. Hovedpoenget ved å spise mager fisk er at den erstatter usunn mat.

- Hvor viktig er det å få i seg omega-3 fettsyrer hver dag?

- En fiskefri ferie kan vi godt leve med. Det er gjennomsnittet over måneder og år som teller.

Oppdrettsfisk
- Skal vi få i oss tilstrekkelig med fet fisk kan vi ikke unngå oppdrettsfisk. Mange er skeptiske til næringsverdien i denne fisken. Kan vi stole på at den inneholder så mye omega-3 fettsyrer som villfisk?

- Stort sett er det mye omega-3 fettsyrer i oppdrettsfisk. I det hele tatt er den idag helsemessig like bra som villfisk. Men hva den kan komme til å bli i fremtiden er ikke godt å si. Oppdrettsfisken blir også hva den spiser, og oppdretterne kan forme den som de vil. Så lenge foret er rikt på omega-3 fettsyrer, er det ingen fare. Men blir verdenshavene tomme for fiskefor, eller det blir altfor dyrt, kan vi risikere å ende opp med et fiskefor som gjør fisken til det man kan kalle margarinlaks uten innhold av tilstrekkelig omega-3 fettsyrer.

Alternative kilder
Tran eller kapsler med konsentrert fiskeolje er et alternativ dersom det er vanskelig å få nok fet fisk i kosten. Kapsler bør imidlertid være et supplement når kosten ikke inneholder nok omega-3 fettsyrer, og ikke tas istedenfor å spise fisk. For den som spiser tilstrekkelig med fisk, er det ingen vits i å ta kapsler i tillegg.

Vær oppmerksom på at det ikke er heldig å drikke for mye tran. En vanlig skje om dagen er nok. Mer enn det gir ikke bedre helse, kanskje tvert imot fordi tran også inneholder mye vitamin A og D. Disse vitaminene lagres i kroppen og kan være skadelig i for store mengder.

- Går det an å få i seg for mye omega-3 fettsyrer?

- Ikke gjennom kosten, men når det gjelder tilskudd i kapsler finnes det en øvre grense som går ved rundt fem gram i døgnet. Fall ikke for fristelsen og ta for mange kapsler selv om du befinner deg i en høyrisikogruppe. Fettet i kapslene oksiderer lett, og en for stor dose kan eventuelt bli sykdomsfremkallende. En eller to kapsler daglig er et fornuftig inntak, sier Arnesen. - De mest konsentrerte kapslene heter Omacor. De inneholder hele 85% konsentrert omega-3 fettsyrer. Men de er både reseptbelagt og veldig dyre. Enkelte pasienter med svært høye verdier av fettstoffene triglycerider kan få Omacor på blå resept. På apotek, i helsekostforretninger og i dagligvarebutikker selges mange forskjellige omega-3 preparater.

Stol ikke på beriket mat
- Markedet reklamerer med beriket mat som omegabrød, omegaegg, omegasmør og liknende.
Omega-3 fettsyrer prøvd tilsatt i næringsmidler virker kunstig, og jeg er ikke sikker på hvor mye man får i seg, om fettet harskner etc. Om det i det hele tatt har noe for seg. Det er aldri vitenskapelig dokumentert hvor mye omega-3 disse matvarene inneholder, og du bør ikke stole på at de gir deg nok, sier professor Harald Arnesen. – Hvis du får i deg omega-3 via beriket mat, fet fisk og tran eller kapsler med konsentrert fiskeolje kan det bli vanskelig å vite om totalmengden er så stor at den er helseskadelig.

Anbefalinger
Mange har et kosthold og en livsstil som plasserer dem i risikogruppen. Ikke minst for dem vil minimum to fiskemiddager i uken eller et daglig inntak av 40 til 60 gram fisk medføre betydelig reduksjon i risikoen for hjerte- og karsykdom og død.
Personer som har høyt blodtrykk eller som hatt hjerteinfarkt bør passe ekstra godt på å få i seg nok omega-3 fettsyrer gjennom kosten, eventuelt ta tilskudd på to - fire gram. Pasienter som har hatt hjerteinfarkt blir også anbefalt et kosthold med høyt innhold av alfalinolensyre. Pasienter som har gjennomgått bypasskirurgi eller hjertetransplantasjon bør ta daglig tilskudd på to - fire gram.

Se til Kreta
Landene rundt Middelhavet har et hjertevennlig kosthold, og det aller beste finner vi på Kreta. Da kosthold, dødelighet og sykelighet på Kreta ble sammenlignet med seks andre land i Europa, USA og Canada, viste det seg at Kretas menn hadde svært mye lavere dødelighet a hjerte- og karsykdom /karsykdommer enn de andre landene. En annen undersøkelse viste at mennene på Kreta hadde tre ganger så høyt nivå i blodet av alfalinolensyre (ALA). Denne fettsyren er vegetabilsk, men tilhører likevel gruppen av omega-3 fettsyrer. Høyt nivå av ALA er som andre omega-3 fettsyrer forbundet med en positiv effekt på hjerte og kar. Særlig vil personer som har gjennomgått hjerteinfarkt ha god nytte av mye ALA i kosten. Næringsmidler som er rike på ALA er valnøtter, linfrø, grove kornprodukter, bladgrønnsaker og bønner.